Skip to content

Hydro respekterer menneskerettighetene til alle enkeltpersoner og grupper som kan påvirkes av vår virksomhet. Dette inkluderer ansatte, entreprenører, leverandører, agenter, samarbeidspartnere, lokalsamfunn og andre som påvirkes av bruken og avhendingen av våre produkter.

Vår forpliktelse til å respektere menneskerettigheter følger internasjonalt anerkjente standarder for menneskerettigheter og arbeidsliv, slik de er nedfelt i FNs Verdenserklæring om menneskerettigheter og ILOs erklæring om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet.

Vår tilnærming er basert på anerkjente rammeverk som definerer prinsipper for menneskerettigheter for bedrifter (eksterne lenker):

Hydros viktigste menneskerettighetsrisikoer

Vi har identifisert følgende menneskerettigheter som vesentlige for vår virksomhet og hvor vi har størst risiko for å påvirke:

  • Moderne slaveri, tvangsarbeid og barnearbeid
  • Prinsipper for fagforeningsfrihet og kollektive forhandlinger
  • Frihet fra diskriminering og trakassering
  • Gode arbeidsforhold
  • Rett til privatliv
  • Rett til helse
  • Rett til trygghet
  • Rettigheter til sårbare enkeltpersoner og grupper
  • Retten til informasjon, dialog og deltakelse
  • Rettmessig, respektfull og lovlig omplassering

Hydros håndtering av menneskerettigheter

Å håndtere og forbedre vår påvirkning på menneskerettigheter er en kontinuerlig prosess. Du finner mer informasjon om Hydros håndtering av menneskerettigheter i Hydros policy for menneskerettigheter og i vår årsrapport.

Styring og forpliktelser

  • Hydros policy for menneskerettigheter ble utviklet i 2013 med omfattende interessentinvolvering
  • Policyen ble oppdatert i 2016, 2020 og sist i 2023. I den siste oppdateringen ble flere interne og eksterne med kompetanse innen samfunnsansvar, helse, sikkerhet og miljø, juridiske forhold, menneskerettigheter involvert. Det ble også gjennomført samtaler med ikke-statlige organisasjoner (NGO-er). Policyen beskriver selskapets forpliktelse til å respektere menneskerettigheter. Forpliktelsen er integrert i sentrale prosedyrer, inkludert leverandørstyring, HMS, HR, i bærekraftsarbeidet og som del av vurderinger vi gjør i forbindelse med nye prosjekter og investeringer. Policyen er godkjent av Hydros konsernledelse.
  • Å respektere menneskerettigheter er en del av Hydros etiske regelverk, som vi forventer at alle våre ansatte etterlever.
  • Hydros etiske regelverk er godkjent og eies av Hydros styre. Hydros styringsdokumenter om menneskerettigheter er godkjent av konsernledelsen.
  • Vi har satt minimumskrav knyttet til menneskerettigheter overfor leverandørene våre. Disse er angitt i Hydros leverandørprinsipper (Supplier Code of Conduct). Vi forventer at våre leverandører etterlever og fremmer de samme prinsippene i sin egen leverandørkjede.
  • Vi kommuniserer vår ytelse i vår årsrapport i henhold til standardene i Global Reporting Initiative (GRI). Rapporten inkluderer også vår erklæring om moderne slaveri.

Åpenhetsloven og aktsomhetsvurderinger: forankre, kartlegge, stanse/forebygge, overvåke og kommunisere

  • Aktsomhetsvurderinger og tiltaksplaner er integrert i Hydros årlige Enterprise Risk Management Process.
  • I tråd med vår risikobaserte tilnærming, har vi som mål å gjennomføre mer grundige, frittstående vurderinger av virkningen på menneskerettigheter med tiltaksplaner for å redusere risiko for negative konsekvenser.
  • Før nye prosjekter, større investeringer eller utvidelser gjennomføres, har vi som mål å gjennomføre risikobaserte miljø- og samfunnsmessige konsekvensanalyser, som også inkluderer vurdering av risiko for negativ påvirkning av menneskerettigheter. Vi følger IFCs retningslinjer for miljømessig og sosial bærekraft i denne prosessen.
  • Vi har prosedyrer for å vurdere nye leverandører ut fra menneskerettighetsrisiko. Der det er høy risiko, gjennomfører vi revisjoner av leverandørene våre, og jobber for å forbedre leverandørenes arbeid gjennom utviklingsplaner og -programmer.
  • Den norske åpenhetsloven fastsetter juridiske krav til større virksomheters plikt til å rapportere om arbeidet de gjør for å sikre overholdelse av grunnleggende menneskerettigheter og gode arbeidsforhold i egen virksomhet, i deres leverandørkjeder og med deres forretningspartnere. I tillegg er det også en plikt til å rapportere om vurderingene som er gjort for å sikre at interessenter har tilgang til informasjonen. Loven er basert på FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv. Hydro tilnærming til aktsomhetsvurderinger er integrert i vår styringsstrukturog er del av den årlige ERM-prosessen.
  • Rapportering i henhold til Åpenhetsloven: Kapitlene om menneskerettigheter og ansvarlig leverandørkjede i årsrapporten utgjør Hydros lovbestemte rapportering etter den norske åpenhetsloven for 2023. Informasjon om våre prosesser, våre viktigste funn og tiltak presenteres i årsrapporten for 2022, fra side 103 til 112.

Interessentdialog

  • Der det er relevant, har vi dialog med med interessenter som kan påvirkes av våre aktiviteter.
  • Vi samarbeider og samhandler med interessenter både internt og eksternt der det er relevant, for å få informasjon om og vurdere effektiviteten av vår håndtering av menneskerettigheter. Dette kan inkludere sivile organisasjoner, NGO-er, fagforeninger, lokale foreninger, myndigheter, osv. 
  • Vi konsulterer også menneskerettighetseksperter med kjennskap til de lokale områdene der vi opererer, enten direkte eller gjennom etablerte partnerskap.
  • Vi engasjerer oss i dialog der det er relevant med representanter for ansatte, ansattes fora eller fagforeninger. Hydro har en global rammeavtale med internasjonale og nasjonale fagforeninger.
  • Der det er relevant og i tråd med vår risikobaserte tilnærming, har vi jevnlig dialog med lokalsamfunn, og hyppigere og mer strukturert dialog i samfunn med høyere risiko for negative påvirkning på menneskerettigheter. 
  • Vi har som mål å bidra til økonomisk og sosial utvikling for våre ansatte, våre samarbeidspartnere og samfunnene der vi opererer, og fremme prinsipper for god styreskikk i prosessen. Les mer om samfunnsutvikling.

Klagemekanismer

For å sikre deltakelse fra rettighetsholdere som kan bli påvirket av vår virksomhet, har Hydro en global klagemekanismer som er tilgjengelig for interessenter og lokalsamfunn.

Vi oppmuntrer til å ta opp bekymringer knyttet til Hydros respekt for menneskerettigheter.

En selskapsomfattende varslerkanal, AlertLine, er tilgjengelig for ansatte og innleide å melde om bekymringer knyttet til ulike forhold, inkludert menneskerettigheter.

Vi arbeider for å rette opp negative konsekvensene vi identifiserer. Når det avdekkes påvirkning som kan knyttes til våre aktiviteter, tar vi grep for å rydde opp i situasjonen og/eller avbøte skaden.

Hydro er forpliktet til ikke å gripe inn, gjengjelde eller hindre tilgang til rettslige eller utenomrettslige mekanismer. Utenomrettslige mekanismer inkluderer OECDs nasjonale kontaktpunkter og Compliance Advisor Ombudsman (CAO).

Forankring og engasjement i bransjen

Vi anerkjenner at samarbeid og partnerskap med bransjeorganisasjoner, handelsforeninger, sivile organisasjoner, NGOer og andre interessenter er avgjørende for å fremme menneskerettigheter.

Vi er medlemmer av International Council on Mining and Metals og Aluminium Stewardship Initiative, og deltar aktivt i arbeidsgrupper knyttet til menneskerettigheter og samfunnsutvikling.

Videre deltar vi i FNs forum for næringsliv og menneskerettigheter, og vi er medlemmer av Norwegian KAN (Koalisjonen for ansvarlig næringsliv) og Danish Institute for Human Rights sitt Nordic Business Network for Human Rights.

Hydro har hatt et langvarig partnerskap med Amnesty International Norge (fra 2002). Partnerskapet er basert på opplæring i menneskerettigheter og dialogmøter om relevante dilemmaer knyttet til menneskerettigheter. Som en signaturpartner for UNICEF Norge bidrar vi til utdanning av barn og ungdom, og diskuterer hvordan vi kan integrere respekt for barns rettigheter ytterligere i våre prosesser og prosedyrer.

Hydro Brasil er også medlem av Voluntary Principles on Security and Human Rights og Global Business Initiative on Human Rights.

Håndtering av menneskerettighetsrisikoer

I tråd med vår risikobaserte tilnærming og store risikoer for mennesker, jobber vi tett med konkrete saker med høy risiko for menneskerettigheter. Vi ønsker dialog velkommen og oppfordrer deg til å ta kontakt hvis du ønsker å diskutere videre.

Mange av våre risikoer er beskrevet i flere vurderinger av menneskerettighetspåvirkning, som vi kontinuerlig jobber med å begrense. Mer informasjon finnes også i vår årsrapport .

Hos den primære aluminiumprodusenten Qatalum, et joint venture der Hydro eier 50 prosent, er det store flertallet av ansatte arbeidsinnvandrere. Qatalum streber etter å sikre gode arbeidsforhold for sine ansatte og å følge opp forholdene for kontraktarbeidere.

Risikoen for berørte rettigheter inkluderer:

  • Moderne slaveri, tvangsarbeid og barnearbeid
  • Gode arbeidsforhold
  • Prinsipper om fagforeningsfrihet og kollektive forhandlinger

Hvordan vi jobber for å redusere risikoen:

For juridiske enheter der Hydro har mindre enn 100 prosent av stemmeretten, vil Hydros representanter i styrene eller i andre styrende organer forsøke å følge prinsippene og standardene i Hydros styrende dokumenter. Vi jobber gjennom styret til Qatalum og støtter Qatalum i utviklingen av styrende dokumenter relatert til samfunnsansvar (CSR) og menneskerettigheter.

GIEK (Garantiinstituttet for eksportkreditt) foretok en gjennomgang av ytelsen innen samfunnsansvar i 2019. Qatalum har fulgt opp de identifiserte anbefalingene. Noen anbefalinger er forsinket på grunn av reisebegrensninger under Covid-19. I 2020 satte Qatalum i verk tiltak for å begrense spredningen av Covid-19 blant sine ansatte og for kontraktarbeidere. Dette inkluderte informasjonskampanjer og trinn for å redusere mobilitet som hjemmekontor, skiftendringer osv. De har ASI-sertifisering,

I delstaten Pará nord i Brasil ligger Hydros bauksittgruve Paragominas og aluminaraffineriet Alunorte. De er forbundet med en 244 km lang rørledning. Ved siden av Alunorte ligger primæraluminiumsverket Albras, hvor Hydro har en eierandel på 51 prosent. I tillegg har Hydro tre aluminiumekstruderingsanlegg i Sør-Brasil. Hydro sysselsetter rundt 6000 fast ansatte og 8000 entreprenørarbeidere (heltidsekvivalenter) i Brasil totalt. I tillegg har Hydro en eierandel på 5 prosent i Mineração Rio do Norte (MRN) og avtaler med Vale om ytterligere 40 prosent av bauxittvolumet produsert av MRN.

Risikoen for påvirkning av rettigheter inkluderer:

  • Rettigheter til sårbare enkeltpersoner og grupper, spesielt urfolk, stammefolk og tradisjonelle samfunn
  • Rett til informasjon, dialog og deltakelse
  • Rettmessig, respektfull og lovlig omplassering

Hvordan vi jobber for å redusere risikoen:

Vi har en rekke sosiale prosjekter i samfunnene der vi opererer med mål om å styrke dem gjennom utdanning og kapasitetsbygging og å fremme økonomisk vekst. Gjennom et strukturert interessentengasjement streber vi etter å ha en åpen dialog og fremme åpenhet med lokale institusjoner og lokalsamfunn. I 2020 ble det gjennomført over 800 dialogmøter med lokalsamfunn i rammen av vår virksomhet i Pará. Vi fortsetter å implementere et åpen dør-program for å tilrettelegge for systematiske besøk av hovedinteressenter til anleggene våre. Vi hadde over 1800 besøkende gjennom dette programmet i 2019.

Det brasilianske menneskerettighetsrådgivningen Proactiva har gjennomført en grundig aktsomhetvurdering av menneskerettigheter i virksomheten vår i Pará i Brasil. Aktsomhetsvurderingen dekker aluminaraffineriet Alunorte, primæraluminiumverket Albras og bauxittgruven Paragominas, inkludert bauksittrørledningen fra Paragominas til Alunorte. Det har hatt stor positiv effekt, inkludert det direkte og indirekte bidraget til å skape arbeidsplasser i regionen, betydelige forbedringer av helse og sikkerhet på anleggene våre, og tilgang til helsetjenester og utdanning for våre ansatte. Aktsomhetsvurderingen peker på viktig grunnleggende arbeid som allerede er i gang for å styrke systemene for antidiskriminering og mangfold, styrke vår kunnskap knyttet til tradisjonelle samfunn i lokalsamfunnene der vi opererer, og styrke miljøinformasjon til publikum. Noen av de viktigste forslagene til forbedringer inkluderer bedre intern implementering og bevissthet om Hydros menneskerettighetspolitikk, og å styrke den lokale klagemekanismen Canal Direto og sikkerhet og dialog med lokalsamfunnene langs rørledningen. Vi erkjenner at flere identifiserte emner er komplekse og har historisk relevans for regionen. Noen temaer dateres tilbake til før Hydro overtok majoritetsaksjonene i 2011. Eksempler inkluderer den opprinnelige prosessen for myndighetenes ekspropriasjon av land på 1970 og -80-tallet for å skape industriområdet for Alunorte og Albras, og fastsettelse av økonomisk kompensasjon til Quilombolas-samfunnene i Jambuaçu-territoriet. Vi undersøker videre for å forstå historien og hvilken innflytelse vi kan ha for meningsfylte handlinger i dag i samsvar med FNs retningslinjer for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP). En handlingsplan er under implementering, prioritert etter alvorlighetsgrad for implementering innen 2023. I løpet av 2020 gjorde vi fremgang på flere områder. Eksempler inkluderer gjennomføring av menneskerettighetsopplæring for ansatte og leverandører og forbedring av menneskerettighetene i Bauxite & Aluminas Enterprise Risk Management og anskaffelsesprosesser. 5. februar 2021 anlagde CAINQUIAMA - Associação dos Cablocos, Indigenas e Quilombolas da Amazônia (en organisasjon med kontor i Barcarena) og ni brasilianske individer søksmål mot Rotterdam tingrett i Nederland mot Hydros nederlandske enheter og Norsk Hydro ASA (Hydro) som søker erstatning for påståtte økonomiske skader og personskader påført som følge av Alunorte og Albras aktiviteter i Barcarena kommune. I følge saksøkerne er Hydros nederlandske enheter og Hydro en del av Alunorte og Albras 'konsernkonsern, og de bør derfor være ansvarlige for de påståtte miljøkrenkelsene som er forårsaket i kommunen Barcarena gjennom årene. CAINQUIAMA har siden 2017 innledet fem søksmål mot Hydro-enheter. Saker som Cainquiama fremmet i Nederland, ligner på sakene som allerede pågår for brasilianske domstoler og brasilianske myndigheter og tidligere offentlig rapportert av Hydro.. Sakene er relatert til påstander etter nedbøren i Barcarena kommune i februar 2018, hendelser som dateres tilbake til 2002, samt den historiske prosessen for jordbevilgning tilbake til 1970/80-tallet. Hydro ble majoritetseier i Alunorte, Albras og Paragominas i 2011. For mer informasjon om sivile søksmål i Nederland, se vår informasjonsside

Uavklarte spørsmål er fortsatt knyttet til å identifisere enkeltpersoner som er direkte påvirket av byggingen av en 244 km lang bauxittrørledning som krysser områder bebodd av tradisjonelle Quilombola-grupper i Jambuaçu-territoriet i Pará. Disse problemene knytter seg til tiden før Hydro ble eier, og den tidligere eieren av rørledningen er fortsatt den juridiske parten. Hydro opprettholder sine forbindelser med Quilombola-representanter gjennom dedikert personale og samarbeider med Fundação Cultural Palmares for å fremme dialogen og etablere en positiv agenda innen Quilombola-territoriet. Fundação Cultural Palmares-stiftelsen er det brasilianske byrået med ansvar for Quilombolas-saker. Som en del av en integrert plan for å avhjelpe påvirkninger langs rørledningen, nådde Hydro en avtale i 2020 med 61 familier identifisert som direkte påvirket av konstruksjonen, men ikke dekket av den juridiske avtalen med den tidligere eieren. I tillegg jobber Hydro for tiden sammen med forskjellige interessenter, inkludert Quilombola-samfunn, Fundação Cultural Palmares, State of Pará og INCRA for å oppnå en avtale om å støtte seks samfunnssammenslutninger, og etablere et fond for sosiale investeringer for Jambuaçu-territoriet som Hydro har som mål å bidra til. INCRA er det brasilianske byrået som har ansvar for landsertifisering, inkludert Quilombola-forhold, som en del av miljølisensene. Gjennom opprettelsen av et fond for sosiale investeringer vil vi fortsette Moju Sustainable Territory Program i Jambuaçu Territory. Programmet støtter lokale foreninger langs rørledningen for å styrke deres juridiske, administrative og styringsstruktur.

I Barcarena, også i Pará, i et område som omgir Hydros virksomhet og regulert til industrielle formål, har ulovlig hogst og uregelmessige bosetninger akselerert siden 2016. Vi innser at vi må forstå situasjonen bedre i samarbeid med relevante interessenter, kommunen og sivile organisasjoner. I tillegg er det kommet påstander fra lokale grupper om potensielle miljøpåvirkninger.

I kommunen Oriximiná i Pará, Brasil, der MRN-bauksittgruven ligger, er det en pågående tvist mellom Quilombola-samfunn og brasilianske myndigheter angående eiendomsrett til land som eies av den føderale regjeringen. Territoriet som disse samfunnene krever, omfatter visse områder som er planlagt utvunnet av MRN i fremtiden, men MRN er ikke et lovlig parti i denne konflikten. Bekymringer har blitt reist om tradisjonelle folks rettigheter under prosessen for utvidelsen av gruven. Hydro engasjerer seg med MRN gjennom styret og komiteene for å be om at omfanget av planlagte miljø- og sosiale konsekvensanalyser (ESIA) og Quilombola-konsultasjonsprosesser for utvidelsesprosjektet overholder lokale, nasjonale og internasjonale standarder. MRN er for tiden opptatt av å forstå og svare på lokale interessenters forventninger angående bekymringene over innvirkningene av MRNs virksomhet på lokalsamfunn. MRN er engasjert med interessenter og støtter Sustainable Territories Program, et sosialt program for å fremme langsiktig utvikling av tradisjonelle samfunn i Oriximiná. I 2020 satte MRN i gang tiltak for å redusere spredningen av Covid-19, inkludert å tilby medisinsk utstyr og mat til lokale Quilombola og andre tradisjonelle samfunn.

Hydro har mer enn 30 000 aktive leverandører globalt. De fleste ligger i de samme landene som produksjonsanleggene våre.

Risikoen for berørte rettigheter inkluderer:

  • Moderne slaveri, tvangsarbeid, misbruk av barnearbeid
  • Greie arbeidsforhold
  • Rett til helse og sikkerhet

Hvordan vi jobber for å redusere risikoen:

Vi har satt minimumskrav knyttet til menneskerettighetene til våre leverandører. Disse er oppgitt i Hydros Code of Conduct for leverandører . Vi forventer at våre leverandører overholder og fremmer de samme prinsippene i sin egen forsyningskjede. Les mer om ansvarlig forsyningskjede her .

Basert på vår prosess for due diligence-integritet, vurderer vi nye leverandører opp mot menneskerettighetskriterier. Vi gjennomfører risikobaserte revisjoner og gjennomgang av leverandører og jobber for å forbedre leverandørens ytelse gjennom korrigerende handlingsplaner eller leverandørutviklingsprogrammer. Rundt 100 revisjoner gjennomføres hvert år, avhengig av risiko.

Manglende overholdelse eller brudd på prinsippene i Hydros leverandøradferdskodeks som ikke er i stand til å bli korrigert innen en rimelig periode, kan føre til oppsigelse av leverandørkontrakten. I 2019 sa vi for eksempel opp en kontrakt med en av metallleverandørene våre. Hydro var bekymret for at metallleverandøren overholdt prinsippene, men fikk ikke tillatelse til å revidere leverandørens virksomhet. I 2020 hadde Covid-19-situasjonen stor innvirkning på deler av vår forsyningskjede, og vi implementerte tiltak for å støtte våre leverandører i en utfordrende situasjon.

Hydro arbeider for å styrke og forbedre leverandørens bærekraftsytelse. Dette kan gjøres gjennom dialog, kunnskapsdeling, innovasjonsprosesser, insentiver eller leverandørutviklingsprogrammer. I Brasil kan kritiske leverandører delta i et omfattende, årelangt leverandørutviklingsprogram. I 2020 deltok 21 leverandørselskaper i programmet til sammen over 300 deltakere.

Relaterte dokumenter

Kontakt oss for spørsmål om Hydros bærekraftprogram.

Anbefalt for deg