Skip to content

Prosjektet vil gi årlige inntekter til Høyanger og Sunnfjord kommune og lokale ringvirkninger i utviklings- og driftsfasen av vindkraftverket. Den planlagte investeringen er på 3-4 milliarder kroner, med en samlet kraftproduksjon på 1 TWh.

– Dette vindkraftprosjektet er unikt fordi kraften skal forsyne Hydro Høyanger og andre industriaktører i regionen. Hydro Høyanger trenger mer fornybar kraft fra 2030 for å trygge videre aluminiumproduksjon og de vel 180 arbeidsplassene i lokalsamfunnet, sier leder for primærproduksjon i Hydro, Ola Sæter.

Nytt partnerskap mellom industri og fornybarnæring

De tre selskapene har dype røtter i Norge. Hydro gjennom 117 år med fornybar kraftproduksjon for å bygge industri i Norge, Eviny gjennom å være den største kraftprodusenten på Vestlandet og eid av Statkraft og kommuner i Vestland fylke, og Zephyr gjennom lang erfaring i vindkraftutvikling og som heloffentlig selskap med kommuner i Viken som eiere. Hydro og Eviny blir langsiktige eiere som skal eie og drive prosjektet.

– Gjennom å utvikle kraft til konkurransedyktige priser sikrer vi dagens industriarbeidsplasser og legger samtidig til rette for teknologiutvikling av klimavennlig aluminiumproduksjon. Vi ønsker å investere i vindkraft i områder der det er lokal støtte, og der kraften kan kobles til industriutvikling, sier Sæter.

Valseblokker ved Hydro Høyanger
Ved Hydro Høyanger produseres et bredt utvalg av valseblokkdimensjoner og legeringer til blant annet bilindustri i Europa. (Foto: Halvor Molland/Hydro)

– Dette partnerskapet handler om industri og arbeidsplasser, noe vi som en lokal og heloffentlig eid aktør er særlig opptatt av. Det er viktig at vertskommunene skal ha noe igjen for en eventuell utbygging. Vi ser nå frem til god dialog med Høyanger og Sunnfjord kommune om prosjektet. Lokal tilslutning er en forutsetning for at prosjektet skal realiseres. Dette er helt avgjørende for oss og vi ønsker å tilpasse det endelige prosjektet til lokale behov, sier Olav Osvoll, konserndirektør Fornybar i Eviny.

Kraftunderskudd fra 2027

Fremtidens industri trenger mer kraft. Ifølge Statnett styrer Norge mot et kraftunderskudd fra 2027, og det er behov for betydelig mer fornybar energi, også i Høyanger og Sunnfjord. Frem mot 2030 må Hydro tegne flere langsiktige kraftkontrakter for å dekke forbruket ved aluminiumverkene på Vestlandet. 25 prosent av kraften Hydro bruker kommer fra vind, som gir tilgang på kraft til konkurransedyktige priser.

– Vindkraft på land er den viktigste nye kraftkilden som kan gi tilstrekkelig volum og konkurransedyktige priser som gjør det mulig å utvikle industri de nærmeste årene, sier Sæter.  

En lang kontrakt med vindkraft produsert lokalt vil gjøre det mulig for Hydro å sikre kraft til verket i Høyanger, og samtidig gjøre det mulig å etablere annen industri i området. Blant annet er Hydro i gang med å bygge en helt ny resirkuleringsfabrikk i Høyanger, og jobber parallelt med å modne frem et pilotprosjekt for bruk av grønt hydrogen i denne produksjonen. Dette pilotprosjektet er avhengig av støtte fra Enova.

– Hydro har mål om å kutte utslipp og dekarbonisere alle aluminiumverkene våre i Norge. Det vil innebære betydelige investeringer i utslippsfri teknologi, og i ny grønn energi. Tilgang på fornybar kraft er en viktig forutsetning også for disse investeringene, sier Sæter  

Lokal tilslutning og samarbeid avgjørende for realisering

Hydro, Eviny og Zephyr inviterer nå til dialog med lokalsamfunnet og kommunestyrene i Høyanger og Sunnfjord om å utvikle prosjektet. Den 8. april 2022 åpnet Olje- og energidepartementet (OED) opp for behandling av meldinger om nye vindkraftprosjekter, under forutsetning om samtykke fra vertskommunene. Dersom kommunestyrene i Høyanger og Sunnfjord samtykker vil prosessen med å behandle og utvikle prosjektet kunne begynne.

Som del av konsesjonsprosessen for vindkraftverk er det strenge krav til miljøkartlegging og utredninger. I første omgang må kommunene aktivt samtykke for at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) behandler melding om prosjekter. I det påfølgende arbeidet med konsesjonsbehandling vil blant annet konsekvenser for biologisk mangfold, klima, landskap og kulturminner bli grundig kartlagt og utredet.

Det planlagte prosjektet vil bestå av rundt 50 vindturbiner med en samlet årsproduksjon på rundt 1 TWh. Utformingen av prosjektet vil bli basert på innspill fra lokale interessenter og grundige undersøkelser av tekniske og miljømessige forhold.

Se fakta og nøkkeltall om prosjektet (pdf)

Fakta om prosjektet

Kontakt