Skip to content

      Forslag til endring i CO2-kompensasjonsordning alvorlig for Hydro

      I neste års statsbudsjett, som skal vedtas om få dager, foreslår Regjeringen å redusere CO2-kompensasjonen som ble vedtatt i 2012. Forslaget er alvorlig for industrien i Norge, også for Hydro.

      Mest akutt er virkningen for Hydros deleide aluminiumverk Søral på Husnes.
      CO2-kompensasjon var en forutsetning for kraftkontrakten som Søral inngikk i oktober 2012.

      Med løfter om endrede rammevilkår og basert på den innførte kompensasjonsordningen, inngikk Søral en langsiktig kraftkontrakt fram til 2020 og dermed sikre videre drift.

      – Søral er av mange oppfattet som selve eksemplet på at CO2-kompensasjon faktisk vil fungere etter hensikten og forhindre karbonlekkasje, men med det forslaget som nå ligger på bordet, er dette delvis reversert før ordningen har begynt å virke, sier konsernsjef Svein Richard Brandtzæg.

      For Søral alene betyr forslaget økte årlige kraftkostnader på 34,3 millioner kroner, ettersom den langsiktige kraftkontrakten er basert på en forventet CO2-kompensasjon slik den ble besluttet i 2012.

      Dersom endringene blir vedtatt, vil dette øke byrden for Søral, et verk som allerede er i en svært presset situasjon, og der ledelse og ansatte har snudd alle steiner i arbeidet for å være internasjonalt konkurransedyktige.

      Økt usikkerhet

      Hydro har de senere årene sett nye muligheter for industriutvikling i Norge. Dette har vært basert på et forventet kraftoverskudd, samt positiv utvikling i rammebetingelser, først og fremst politisk enighet rundt CO2-kompensasjon.

      Økt forutsigbarhet har vært avgjørende for at Hydro nå planlegger en pilot på Karmøy for testing av verdens mest energieffektive aluminiumproduksjon.

      – Den foreslåtte endringen i CO2-kompensasjon er derfor overraskende, spesielt med bakgrunn i regjeringens målsetting om å legge til rette for vekst i fastlandsøkonomien og regjeringserklæringens bekreftelse på at kompensasjonsordningen videreføres, sier Brandtzæg.

      Den norske ordningen for CO2-kompensasjon er allerede er avkortet i forhold til EUs retningslinjer og vil gi mindre kompensasjon til industrien enn den ordningen som Tyskland har etablert.

      I en situasjon med svake aluminiummarkeder vil uventede endringer i rammebetingelsene gjøre det det enda mer krevende å planlegge for fremtiden. Det blir vanskeligere å se for seg store, langsiktige investeringer i Norge, slik Hydro har sett muligheter for de senere årene.

      Hydro arbeider for å styrke utsiktene for alle norske aluminiumverk – for i en verden som i fremtiden trenger tøffere klimatiltak, vil aluminium produsert med ren, fornybar vannkraft ha et konkurransefortrinn, påpeker Brandtzæg.