Samlet investering kan bli på opp mot 290 millioner kroner, med mulig byggestart tidligst i 2027. Prosjektet er fremdeles i tidlig fase, og vil nå bli modnet frem i tett dialog med lokalsamfunnet og viktige interessenter før en mulig investeringsbeslutning.

– For at Hydro og andre industriselskap skal lykkes med grønn industriutvikling i Norge trenger vi mer kraft. Derfor snur vi også hver stein for å hente ut potensialet i vannkraften, og vi ser både på oppgradering av eksisterende anlegg og utbygging av nye kraftverk der dette er mulig, sier Arvid Moss, konserndirektør i Hydro Energi. 

Et eventuelt nytt kraftverk ved Torolmen vil ha begrenset påvirkning på lokale omgivelser og medfører lite nye inngrep i vassdraget. 

– Mot 2030 skal Hydro ytterligere øke produksjonen av fornybar energi. Vannkraften spiller en viktig rolle i denne strategien. Dette prosjektet er et solid eksempel på hvordan vi kan utnytte allerede utbygde vassdrag på en enda bedre måte. Her kan vi få mer fornybar kraft til norsk industri, med begrensede miljøinngrep. Det er vinn-vinn for alle parter, sier Moss. 

Bærekraftige løsninger i alle prosjektets faser

Kraftverket vil bygges i fjell og utnytter en allerede utbygd infrastruktur i eksisterende reguleringsområde. Kraftverket skal utnytte fallet mellom Tyinsjøen og Torolmen. Av landskapsendringer kan det bli aktuelt med veier for adkomst til kraftverket, samt deponering av tunnelmasser. 

Hydro vil sammen med kommunen og andre lokale interessenter utforske løsninger for bruk av masser til samfunnsnytte, eksempelvis gjennom etablering eller forsterkning av veier og parkeringsplasser i området. Eventuelle resterende masser vil bli deponert på egnet sted i dialog med kommunen, grunneiere, NVE og andre interessenter.

Hydro skal drifte eksisterende vannkraftvirksomhet og drive utvikling av nye kraftanlegg på en bærekraftig måte. Torolmen-prosjektet vil blant annet identifisere og redusere prosjektets klimafotavtrykk gjennom aktiv oppfølging av klimagassregnskap. Prosjektet bidrar også med ny fornybar kraft som er viktig i et klimaperspektiv i Norge. 

Hydro vil også etablere en aksjonsplan med ambisjon om null netto tap av biologisk mangfold i prosjektet. Lokale interessenter og andre berørte parter, som for eksempel hytteeiere, vil bli involvert med mål om å finne gode og langsiktige løsninger. 

Søker om konsesjonsfritak fra NVE

Et eventuelt kraftverk vil inngå i den allerede eksisterende Tyin-reguleringen. Hydro har vurdert dette prosjektet flere ganger, og prosjektet ble av NVE i 2014 vurdert til ikke å være konsesjonspliktig. 

Grunnet manglende lønnsomhet ble ikke prosjektet realisert, og fritaket løp derfor ut. Nå tar Hydro vannkraftplanene ut av skuffen på nytt og har igjen søkt om fritak fra konsesjonsplikt for prosjektet. Søknaden vil bli sendt på høring, og det vil bli mulig å komme med innspill til både NVE og Hydro. 

Unik historie med kraft til industriutvikling i Sogn

I Sogn har Hydro vannkraft i Årdal og Fortun, og kraftleveransene fra Fortun var avgjørende for oppskaleringen av aluminiumproduksjonen i Årdal på begynnelsen av 1960-tallet. I dag består kraftverkene i Sogn av seks kraftstasjoner; Tyin, Skagen, Fivlemyr, Mannsberg, Holsbru og Herva. 

Hydro Energi produserer årlig 9,4 TWh egen kraft i et normalår, og er operatør av ca. 13 TWh vann- og vindkraft i Norge. Dette gjør Hydro Energi til den tredje største operatøren av fornybar kraftproduksjon i Norge. All egenkraft går til industriproduksjon i Norge og gjør det mulig å produsere aluminium på en av de mest klima- og energieffektive måtene i verden. 

Som operatør av kraftverk i Norge er Hydros viktigste oppgave å forvalte felles ressurser på en trygg, bærekraftig og miljøvennlig måte som kommer lokalsamfunnet og industrien til gode. I desember 2023 søkte Hydro og Lyse også om konsesjon for fem nye vannkraftverk i Røldal-Suldal. En oppgradering og utvidelse anleggene her vil kunne gi brutto 800 GWh økt årlig kraftproduksjon og 650 MW økt effekt.