Ansatterelasjoner

– Det er sjelden vi er uenige med de andre i styret og ledelsen, men når det skjer, er det gjerne i spørsmål som er spesielt viktige for de ansatte. Da bruker vi vår innflytelse, sier Billy Fredagsvik, en av tre representanter for de ansatte i styret.

Mange steder er det utenkelig at de ansatte skulle være representert i selskapets styre. I Norge og enkelte andre land er det lovbestemt. Derfor er tre av Hydros ni styremedlemmer valgt av de ansatte. Det er disse ni som ansetter konsernsjef og som tar stilling til viktige spørsmål i selskapets utvikling – strategi, oppkjøp og salg av virksomheter og så videre. Med medbestemmelsen følger også et stort ansvar.

I og med at Hydro er et norsk selskap med hovedkontor i Norge, er de ansattes styrerepresentanter valgt blant medarbeiderne i Norge. Det samme gjelder bedriftsforsamlingen. Samarbeidet med ansatterepresentanter fra andre land ivaretas på andre måter, blant annet gjennom tillitsmannsmøter i European Works Council – det europeiske samarbeidsrådet.

Direkte linje

– Styremedlemskapet betyr at vi er med der beslutningene tas og har direkte linje til toppledelsen. Kombinert med en god samarbeidstradisjon gir det påvirkningsmuligheter som går begge veier. Det er både til de ansattes og til selskapets beste.

– Men har dere ansatte virkelig innflytelse, eller blir dere nikkedukker?

– Vi deltar aktivt i styrets arbeid og i diskusjoner med den administrative ledelsen. På den måten kommer vi inn i en tidlig fase. Det gir innflytelse. Min erfaring er at vi som regel er enige om de store, langsiktige spørsmålene. Eksempler på det er byggingen av det nye, deleide aluminiumverket i Qatar og kjøpet av Vales aluminiumvirksomhet i Brasil. Uenigheten kommer oftere til syne i mer kortsiktige saker som spørsmålet om restart av kapasitet som er midlertidig nedstengt i Neuss og Sunndalsøra. Der er ledelsen utrolig treig, og vi presser på alt vi makter.

Nedstengninger vanskeligst

– Hva er det vanskeligste ved å sitte i styret?

– Nedstenging av anlegg. Alt som dreier seg om reduksjon av antall arbeidsplasser. Når slike saker er oppe, leter vi med lys og lykte for å finne en løsning.

– Lykkes det?

– Ikke alltid. I 2010 var vi sterkt uenige i beslutningen om å legge ned pressverket på Karmøy. Det fikk både ledelsen og flertallet i styret merke. Men vi nådde ikke fram. Det beklager vi, men vi må bare akseptere at vi i den saken var i mindretall.

Sier det vi mener

– Er det fare for interessekonflikt når dere kommer så nær toppledelsen som dere styremedlemmer gjør?

– Nei. Vi har en kultur der det er rom for å si det en mener og stå for det en står for. Jeg slutter ikke å være tillitsmann når jeg går inn i et styremøte. Men gjennom representasjonen i styret ser vi jo at vi er i samme båt. Det er en viktig erkjennelse både for ledelsen, eierne og oss ansatte, sier Billy Fredagsvik.


Oppdatert: 11. oktober 2016